Jeg tror jeg vil, men synes det er vanskelig å få til

De fleste av oss har en drøm eller noe vi ønsker å oppnå. Det kan imidlertid være vanskelig å nærme seg drømmen dersom man ikke vet hvilken retning man skal ta, eller dersom man ikke helt orker å gjøre alt arbeidet som må til. For mange forblir derfor drømmen nettopp det – en drøm.

Men fortvil ikke – dersom du har lyst til å gjøre et forsøk, er det noen enkle grep du kan foreta deg. Blant annet om hvordan du kan tenke når du skal sette deg et mål, og hvordan du kan motiveres for å gjøre jobben som kreves.

 

Hva er et mål?

Et mål er i all enkelthet en tilstand i fremtiden som vi ønsker å oppnå, unngå eller bevare.

Mål bidrar til at oppgavene vi skal gjøre blir klarere og tydeligere, og det blir lettere å prioritere viktig fra uviktig arbeid. Dette bidrar igjen til redusert usikkerhet, færre stressopplevelser og mindre uro. En forutsetning er imidlertid at man ikke har for mange og for ambisiøse mål. I så fall kan effekten av å ha et mål bli motsatt – altså at det bidrar til økt usikkerhet, uro og stress.

Å jobbe mot og oppnå et mål gir næring til grunnleggende behov som mestringsfølelse, opplevelse av stolthet og meningsfullhet. Likevel – den viktigste effekten av å sette seg mål er motivasjon.

Motivasjon påvirker hva vi gjør, hvor mye vi legger ned i arbeidet vi utfører og hvor lenge vi orker å holde på. Motivasjon er energikomponenten som setter oss i gang og som styrer atferden vår. Med andre ord – motivasjon er kanskje den viktigste enkeltfaktoren for å få til noe, bevege seg i en retning man ønsker, og for å oppnå høye prestasjoner og gode resultater.

 

Hvilket mål passer for meg?

Dersom man ønsker en endring, er det alltid en god start å finne ut hvor man vil eller hva man vil oppnå. Svaret på dette kalles ofte resultatmål eller prestasjonsmål. Et eksempel på et resultatmål kan være å komme på pallen i Junior-NM i skiskyting, mens et prestasjonsmål relateres mer til kvantiteten eller kvaliteten som skal utføres. I dette eksempelet kan det være at man har et mål om 10 av 10 treff på skytingen.

Å komme på pallen i Junior-NM eller å treffe alle blinkene krever svært gode prestasjoner, og det er ytterst få som får til dette. For en ung utøver kan det også virke nærmest uoppnåelig. Da kan det være lurt å fokusere på andre typer mål. For eksempel læringsmål og prosessmål. Et læringsmål kan være å tilegne seg kunnskap, kompetanse eller ferdigheter innen et visst område, mens et prosessmål er en beskrivelse av veien til ønsket utfall, eller en plan om hvordan arbeidet skal gjennomføres. Her er det viktigst å ha fokus på de oppgavene man skal løse for å gjøre gode prestasjoner heller enn selve utfallet.

Jo høyere erfaring, kompetanse og kunnskaper man har, dess lettere er det å sette resultat- og prestasjonsmål – sannsynligheten er størst for at de som allerede er flink i noe lettest motiveres av å bli best. Yngre mennesker som ikke har samme erfaring, samme kunnskaps- og kompetansenivå kan imidlertid oppleve resultat- og prestasjonsmål som mer stressende enn motiverende. For disse kan det være mer motiverende dersom man fokuserer på lærings- og prosessmål.

Noe av det samme gjelder for oppgavekompleksitet. Er oppgaven som skal gjøres komplisert og vanskelig kan det være mer effektfullt å fokusere på lærings- og prosessmål, mens når oppgavekompleksiteten er lav kan det lønne seg å fokusere på resultat- og prestasjonsmål.

Spørsmål man kan stille seg i forhold til de ulike målene over kan være:

• Jeg vil oppnå dette resultatet (resultatmål)
• Det vil kreve denne prestasjonen (prestasjonsmål)
• Det innebærer at jeg må lære meg/trene på dette (oppgavemål)
• For å få til det trenger jeg å….(prosessmål)

 

Resultat- og prestasjonsmål beskriver med andre ord hvordan utfallet skal se ut, mens lærings- og prosessmålet beskriver veien til utfallet.

 

Hvordan blir jeg motivert?

Motivasjon er den drivkraften som styrer hva vi gjør, med hvilken glød og energi vi gjør det og hvor lenge vi velger å gjøre det.

Motivasjon for å jobbe mot et mål gjør at vi prioriterer visse aktiviteter og velger bort andre, at vi anstrenger oss og strekker oss i utførelsen av dem, og at vi utøver dem over lengre tid enn vi ville ha gjort dersom vi ikke hadde et mål vi ønsket å strekke oss mot.

Fra gammelt av er vi vant til å høre om indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon henger sammen med noe vi synes er morsomt, interessant og givende, mens ytre motivasjon handler om at vi gjør noe for å oppnå en belønning eller unngå straff.

Litt nyere motivasjonsforskning skiller også mellom det som kalles autonom motivasjon og kontrollerende motivasjon.

Kontrollerende motivasjon er den drivkraften som styrer oss når vi opplever forpliktelser, krav og press. Opplevelsen er ofte at vi egentlig ikke ønsker å gjøre det, men gjør det fordi vi føler oss tvunget. Kontrollerende motivasjon kan beskrives med følelsen av at jeg må!

Autonom motivasjon er motivasjon basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lyst til å utføre en oppgave. Eller – jeg har lyst. Jeg vil!

Forskning viser at autonom motivasjon gjør at vi blir mer utholdende, mer fleksible og kreative, vi er mer interesserte i oppgaven vi skal gjøre, og at vi i større grad liker det vi gjør. Trivselsgraden øker, den psykiske helsen vår blir bedre og vi utvikler bedre relasjoner til folk rundt oss.

Å finne målet, veien og lysten selv er med andre ord langt mer effektivt enn å bli fortalt hva du skal gjøre eller bli presset til å gjøre noe. Hvis man egentlig ikke vil er sannsynligheten liten for at man får det til.

Hvis du virkelig vil, kan du faktisk få det til!

Hvis du har en drøm eller noe du ønsker å oppnå – lag en liste over det du mener du må lære deg, eller trene på. Bestem deg for hvor, når og hvordan du skal gjennomføre det. I skiskytter-eksempelet, der prestasjonsmålet er å skyte 10 av 10 treff, kan et punkt på listen for eksempel være å tilegne seg kunnskap om hvordan man stiller siktet i vindforhold (læringsmål), hvor ofte utøveren skal terpe på skyting i vanskelig vær (prosessmål), eller hvordan han eller hun skal fokusere på for eksempel korrekt beinposisjon eller optimal pusteteknikk (prosessmål). Felles for disse eksemplene er at utøveren styrer og kontrollerer det selv, og det er gjennomførbart med en gang. Dersom det eneste målet er NM-medalje kan det bli vanskelig å vite hvor man skal begynne, hva man skal gjøre fra dag til dag og man har heller ingen kontroll over prestasjonene til alle de andre som også vil vinne medalje.

Og til foreldre, trenere og andre som har et stort ønske om at nettopp din utøver skal havne på skiskytter-pallen; det er ikke din oppgave å motivere. Din viktigste oppgave er å legge til rette for at ungdommen motiverer seg selv. Optimal motivasjon påvirkes i stor grad av noen grunnleggende psykologiske behov:

• Behovet for å oppleve at man mestrer, kan og får til
• Behovet for å kjennes seg fri, og at man kan bestemme over seg selv (autonomi)
• Behovet for tilhørighet – at man har gode relasjoner rundt seg
• Behovet for å føle seg hørt og forstått, at man eier sine egne følelser og meninger

Så hva med å prøve dette:

• Forsøk å se saken fra ungdommens/utøverens perspektiv
• Oppmuntre dem til å ta initiativ og ansvar
• Tilby valgmuligheter
• Forklar hvorfor ting gjøres, ikke bare at det må gjøres
• Gi positive og nyttige tilbakemeldinger

 

Hvis du virkelig vil er sjansen størst for at du faktisk får det til.

 

Lykke til.